I dag vil vi gratulere alle våre medsøstre med kvinnedagen! Vi roper høyt hurra for alle sterke kvinnfolk, de som er blant oss, de som har banet vei før oss – de som skal bane veien videre etter oss. For kampene vi har kjempet og skal kjempe. For like muligheter uavhengig av kjønnet vårt!
Tekst: Anne Kari Wien Garberg, snap-kollektivet The Lucky Few
Illustrasjonsbilde: Nathan Anderson, Unsplash
Samtidig vil vi dele noe med dere. For kvinnedagen har for noen av oss blitt en litt vanskelig dag og vi vil gjerne forsøke å forklare hvorfor.
Flere tusen kvinner skal i dag marsjere gjennom byens gater. I hovedstaden kommer mange til å gå under en av årets hovedparoler som lyder som følger: «Ja til NIPT og fosterdiagnostikk». For noen av oss er det en parole som får det til å knyte seg i magen.
Hvorfor reagerer vi så sterkt på at mange ønsker få informasjon om fosterets genetiske egenskaper?
Jo, fordi denne NIPT-blodprøven har til hensikt å påvise (eller avkrefte) om fosteret i magen er som våre barn; om de har kromosomvariasjonen Downs syndrom.
Vi vet at noen ønsker å teste for å vite og for å forberede seg. Og at noen kanskje er mest opptatt av de andre trisomiene som testen også sjekker for (dog med større feilmargin), som sjelden er forenelig med liv.
Men vi kommer ikke utenom det faktum at mange vil vite for å kunne avbryte graviditeten hvis barnet skulle vise seg å ha samme kromosomvariasjon som våre barn. Og selv om det trolig handler om uvitenhet og utdaterte holdninger til Downs syndrom, så er det er det både ufattelig vondt og provoserende å tenke på.
Det vi også vet er at informasjonen vi kvinner får, skulle blodprøven vise stor sannsynlighet for Downs syndrom, i så altfor mange tilfeller er ALT ANNET enn nyansert, fordomsfri og balansert.
Vi kjenner dessverre så altfor mange hjerteskjærende, grusomme eksempler; mødre som nærmest fikk abortpapirene i hånden da de fikk vite at barnet i magen hadde Down syndrom. Gjentatte spørsmål og påminnelser fra helsepersonell om muligheten for å «fjerne» eller «avbryte», selv etter å opptil flere ganger å ha gitt klar beskjed om at abort ikke er et alternativ. Et ensidig fokus på alt det potensielt negative ved diagnosen. Null fokus på det unike, vidunderlige mennesket inne i magen. Et ubehagelig og overveldende press. NÅR skal du ta abort? Ikke OM du ønsker abort. Noen av oss har selv fått kjenne dette på kroppen. Det gjør vondt!
Vi håper at alle de som i dag markerer denne flotte dagen – og spesielt de som er ute og marsjerer for retten til NIPT og fosterdiagnostikk – kan reflektere litt over dette.
Ja til valgfrihet! Ja til retten til selv å bestemme over egen kropp! Men valgfrihet er -og må også være – frihet til å velge å beholde, retten til å bære fram et litt annerledes barn, og retten til å få balansert informasjon fra helsevesen og samfunnet for øvrig.
Kampen for like rettigheter må gjelde på ALLE fronter!
Teksten er skrevet av Anne Kari Wien Garberg og 8 andre mødre med barn med Downs syndrom.
Beskrivelse av forsidebildet: Vi ser en ung mann med Downs syndrom og det som ser ut som hans foreldre. Familien holder rundt hverandre og smiler.