Coronaens tid er restriksjonenes tid. Ikke får du treffe familie og venner når du vil. Selv ikke hjemme hos dem. Å gå ut og ta en pils, eller kanskje spise middag ute, er bare å glemme. Helst skal du holde deg unna buss og annen kollektivtrafikk. Må du absolutt på butikken skal du helst handle for en uke eller to av gangen, og aller helst bør du benytte deg av hjemleveringstjenester. Det gjelder all annen shopping også. Klær, sko, leker til barna og bøker til deg selv. Bibliotekene kommer du ikke inn på, og den shoppingturen til London du drømte om er det bare å glemme. Det er kjipt nå, er det ikke?
Vi vet det godt. Det er mange av oss som har vært nødt til å leve sånn siden lenge før viruset lammet en hel verden. Funksjonshemmede i Norge har i årevis levd i en verden som likner corona-hverdagen. En verden der vi ikke kan benytte oss av samfunnstilbudene. Der vi ikke kommer inn på kollektivtrafikken, eller på de kafeene, pubene og butikken vi vil. En hverdag der vi møtes med «men, du kan jo bare…» når vi skriker høyt om diskrimineringen som stenger oss ute, ene og alene fordi samfunnsskapte barrierer og forstokkede holdninger hindrer oss.
Vi tror at mange av dere møter det samme nå. Du kan jo bare jobbe hjemmefra. Eller du kan jo bare ta en kaffekopp med din gamle mor via videolink. Eller kanskje du bare kan bli hjemme og stramme inn livreima litt, for det koster så mye å innfri de rettighetene du har krav på?
Vi har i årevis skreket om uretten. Om diskrimineringen. Om den urettferdige behandlingen. Men det var ikke dette vi håpet på, da vi krevde likestilling. Det var ikke en verden der alle må leve under sterke restriksjoner vi ønsket oss. Vi gleder oss til koronaens grep løsner og restriksjonene kan fjernes – da krever vi at restriksjonene fjernes for alle. Både for de av oss som levde med dem før et virus sendte dere hodestups inn i vår verden, og for dere «nye» der ute, som fremdeles strever med å bli vant til en hverdag fylt av «du kan ikke», du får ikke» og «du kan jo bare». Coronaen har gitt oss alle et nytt fellesskap, en felles historie og felles erfaringer. Ikke glem oss når verden åpner igjen.
Tekst: Magnhild Sørbotten – regionleder for Norges Handikapforbund Oslo
Bilde: Shane, Unsplash
Bildebeskrivelse: Vi ser en person som ser ut av et vindu