Livstruende mangel på BPA – Sanaa (2) og familien hennes kjemper mot bydel Gamle Oslo. Byråd Robert Steen viser liten forståelse for deres kamp.
I Dagsavisen den siste uken har vi kunnet lese flere innlegg om en opprørende sak i bydel Gamle Oslo. Sanaa på 2 år trenger hjelp 24 timer i døgnet. Av bydelen fikk hun og familien 16 timer BPA (brukerstyrt personlig assistanse). Da de klagde på vedtaket, reduserte bydelen tilbudet til 12 timer BPA. Familien opplever det som at de ble straffet for å klage. Bydelen tilbød også en barnehageplass, selv om familien har legeerklæring på at barnet ikke kan gå i barnehage på grunn av nedsatt immunforsvar. Sanaas mor Deeqa Abdi Ali, sier dette til Dagsavisen:
– Da jeg sa det til vår saksbehandler ble hun sint og jeg fikk beskjed: «Nå har du fått et tilbud, det skal du takke ja til. Og du skal ikke klage». Når du sitter der og hører sånt og samtidig frykter for livet til barnet ditt blir du redd. Redd og motløs.
Dette er bare en av flere BPA-saker det har vært mediefokus på den siste tiden, i høst hadde vi Bergljot i bydel Frogner og de siste ukene har vi hørt om Hannah i Arendal. Vi vet at dette bare er toppen av isfjellet.
Lørdag kom et intervju i Dagsavisen med Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Han har ikke uttalt seg om bydel Frogner (saken fikk ny medieoppmerksomhet i november og februar), men velger nå å uttale seg om Sanaa-saken i Gamle Oslo. Han trekker inn sine egne erfaringer: Steen fikk en sønn med funksjonsnedsettelse, som vokste opp på slutten av 90-tallet. Familien bygget en generasjonsbolig med en ekstra leilighet i underetasjen, hvor Steens svigerforeldre flyttet inn og hjalp til i hverdagen.
Steen forteller oss hvor rause han mener norske ordninger er sammenlignet med resten av verden, og forteller at saksbehandlere i bydelene en gang iblant «må si nei til ønsker vi innbyggere har». Han benytter anledningen til å minne om at en 100% BPA-ordning koster samfunnet 4-5 millioner kroner årlig.
Det er mye vi reagerer på i dette intervjuet, av hva byråden signaliserer som sine holdninger til BPA. Man er svært privilegert hvis man har mulighet til å bygge en enebolig med en ekstra leilighet, og ikke minst hvis man har to pensjonerte foreldre som kan bidra med mye bistand. De fleste Oslo-borgere er prisgitt hjelpen de får tildelt fra bydelen. Og i Sanaa sitt tilfelle er det ikke snakk om at bydelen sier nei til familien sine «ønsker», det handler om å ignorere en samlet spesialisthelsetjeneste sin faglige vurdering av et barn. Det virker også som at bydelen har hatt en uprofesjonell og truende tone overfor familien.
Vi stiller oss undrende til byrådens uttalelser om kostnadene ved BPA. Hvor mange andre grupper skal tåle at deres liv og selvstendighet skal få en prislapp på seg? Skal småbarnsfamiliene bli stemplet med en prislapp på hvor mye svangerskap, oppfølging, fødsler og barnehageplasser koster? Dette minner oss om menneskesynet forfektet av rådmannen i Nittedal, Finn Christian Brevig, da han hengte ut kommunens 14 BPA-brukere. Vi vil minne om hva ordfører i Stange, Nils Røhne, sa på NRK Debatten forrige uke: BPA-ordningen er «ikke kostnadsmessig noe mer krevende» enn alternativene.
Vi vil invitere byråd Steen til oss i Norges Handikapforbund Oslo, for et dialogmøte om realitetene medlemmene våre må takle i møte med bydelene.
Tekst: Magnhild Sørbotten, regionleder i Norges Handikapforbund Oslo
Bilde: Markus Spiske, Unsplash
Bildebeskrivelse: Vi ser armene til et barn som stabler klosser oppå hverandre
Les også:
Sanaa-saken: – En uvanlig og grotesk sak
En historie om BPA – «Mens Sanaa (2) trenger hjelp, venter vi på en offentlig utredning»