Sommeren har kommet – her kommer noen tips til bøker (og en dokumentar jeg rett og slett ikke kunne unnlate å ha med) jeg har hatt stor glede av selv. God lesning!
- Bjørn Hatterud: Mjøsa rundt med mor
Mjøsa rundt med mor en fortelling om en mor og en sønn på biltur rundt Mjøsa. Boka handler om dualiteten mellom å ha kjærlighet til plassen man kommer fra, men også trangen til å komme seg bort, skyldfølelsen over å flytte vekk, minste båndene til fortiden. Gjennom en reise rundt Mjøsa med moren sin fletter Bjørn Hatterud inn historie og egne erfaringer – små og store ting – på en utrolig klok og gjenkjennelig måte.
2. Olaug Nilssen: Tung Tids Tale
Tung Tids Tale av Olaug Nilssen er en bok som setter spor i deg. Første del av boka er et brev til sønnen Daniel. Deretter føres vi inn i kampen mot systemet, byråkratiet, og det vi kjenner så godt: At du først blir møtt med mistro og må overbevise, få avslag, kjempe videre. Denne boka er heller ikke særlig lang, men boka er sterk, og Olaug skriver særdeles godt.
3. Jan Grue: Jeg lever et liv som ligner deres
Denne boka leste jeg på toget fra Oslo til Bergen på vei til et arrangement i regi av NHFU. Det er noe eksplosivt og kraftfullt ved denne boka. Jeg husker jeg flere ganger måtte stoppe opp og bare ta innover meg det jeg leste. Dette er en bok som setter i gang mange tanker, og gjør at du møter dine egne fordommer i døra, på en måte som jeg tror vi alle har godt av. Boka åpner slik:
«Fra tid til annen treffer jeg mennesker som kjente meg som barn, men som ikke ventet å møte meg som voksen. Alminnelig høflighet får dem som regel til å skjule overraskelsen over å se meg ute i verden. Det kreves en åpning i samtalen, et tomrom, for at de skal få sagt høyt det første de tenkte da de så meg: Lever du fremdeles?»
4. Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida
«Eg bestemmer meg ofte for å slutte. Med jamne mellomrom bestemmer eg meg for å slutte å snakke med kvite mennesker om rasisme. Somme ganger fordi det kjennest som bortkasta energi i møte med ei uproduktiv kjensle.»
Denne korte boka, nesten som en pamflett, gir en sterk skildring av erfaringer med rasisme. Det særlig interessante ved boka er spørsmålet om hvem sitt ansvar det er å ta kampen mot diskrimineringen og oppgjøret mot uvitenheten. Hun utfordrer holdningen man ofte møter når folk opplever diskriminering, nemlig at diskrimineringen «ikke er vondt ment», og at «folk ikke vet bedre». Hvem sitt ansvar er det «opplære/oppdra», og det hun selv kaller «å innta pedagog-rollen» for å rolig forklare. Boka tar et oppgjør med normen om at «folk ikke vet bedre». Boka er sterk, og i avslutningen skriver hun:
«Kor mange historier treng vi? Kor mange historier er nok?», Og «Eg har ikke slutta enno. Pedagogen er på.» Parallellene til all diskrimineringskamp er så klar. Les, les, les.
5. Crip Camp: A Disability Revolution
Til slutt vil jeg anbefale den amerikanske dokumentarfilmen Crip Camp: A Disability Revolution. For meg må dette være fjorårets beste film. I dokumentaren følger vi amerikanske likestillingsaktivister på 70-tallet. Det hele begynner med Camp Jened, en politisk sommerleir, hvor vi følger aktivistene i deres rettighetskamp. Helt sentral er Judy Heumann, som står i front når aktivistene okkuper et departementsbygg i San Fransisco for å kreve tilgjengelighet.
Et av sitatene som jeg sitter igjen med kommer fra nettopp Judy Heumann, og lyder:
“If I have to feel thankful about an accessible bathroom, when am I ever gonna be equal in the community?”
Særlig inspirerende er hvordan ulike diskriminerte grupper, som Black Panther, støtter aktivistene, og særlig i okkuperingen av departementsbygget. Her forstod man det: Ingen er fri før alle er fri.
Tekst: Sissel Eidhammer
Bilde: Katya Austin, Unsplash
Bildebeskrivelse: Vi ser underkroppen til en person som ligger med beina i kryss i en blå hengekøye. Personen holder en oppslått bok foran seg, rundt hengekøyen er det svart myggnetting, og i bakgrunnen kan vi se skog.