For akkurat tre år siden møtte jeg Geir for første gang. Da Geir fikk diagnosen ALS fikk han behov for assistanse, men istedenfor å gi han assistenter så han kunne bo hjemme sammen med familien sin, bestemte Fredrikstad kommune seg for å plassere Geir på institusjon.
Tekst: Mari Storstein
Jeg husker jeg var rasende da jeg skulle intervjue daværende ordfører Jon-Ivar Nygård (som i dag er samferdselsminister) om hvordan dette var mulig. Noe av det som provoserte meg mest var at Nygård skrøt av de gode klagemulighetene de hadde i kommunen; var ikke Geir fornøyd med tilbudet han fikk, kunne han jo bare klage. Geir og familien brukte den siste tiden av livet hans på å kjempe mot kommunen. Han fikk aldri flytte hjem fra institusjonen.
Da jeg så Jon-Ivar Nygård på Slottsplassen som en del av den nye regjeringen, kjente jeg på sinnet og frustrasjonen jeg følte da jeg møtte han. Og jeg hørte stemmen hans skryte av de gode klagemulighetene. Og jeg tenkte på Geir som ble fratatt frihet og grunnleggende menneskerettigheter. Og jeg merker at jeg blir redd av at mennesker i så høye maktposisjoner, at en i landets regjering har et menneskesyn som rettferdiggjør det Geir ble utsatt for. Hadde Jonas Gahr Støre valgt ut en minister som mener at homofile kan tvangsflyttes fra familien sin og som mener at kvinner ikke skal bestemme når man skal legge seg, stå opp og gå på do?
Nei.
I dag, 3. desember, markeres den internasjonale dagen for funksjonshemmedes menneskerettigheter. Dagen er etablert av FN for å belyse at alle, uavhengig av funksjonsevne, skal få oppfylt sine menneskerettigheter – MEN at dette ikke er virkeligheten i dag.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har skrevet om den systemiske diskrimineringen vi funksjonshemmede blir utsatt for. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fortalt at vi blir utsatt for menneskerettighetsbrudd. Hver eneste dag. Og ofte lurer jeg på hvor mange ganger må jeg rope ut at 100 000 funksjonshemmede ufrivillig står utenfor arbeidslivet, at 80% av norske skoler ikke er for alle, at 1 av 3 funksjonhemmede blir utsatt for hatefulle ytringer, at 64% av oss ikke fullfører videregående skole, at funksjonshemmede fratas frihet, plasseres på institusjon eller fengsles i sitt eget hjem.
Vi får ofte høre at vi er hårsåre, at vi må slutte å bli så jævlig krenka, at vi må tilpasse oss, jekke oss ned, kreve mindre, forvente mindre. Står vi frem med historier om grov diskriminering, blir vi kalt byrder for samfunnet, egoistiske, vi får høre at de som velger å leve livet med oss må ha store problemer, vi får høre at «sånne som oss» ikke burde leve.
Det er tøft å drive aktivisme, det er slitsomt å kjempe for likestilling og for rettferdighet, når det handler om noe så personlig som ditt eget liv.
Derfor vil jeg i dag si gratulerer med dagen til alle mine fantastiske, beinharde, hardtarbeidende, kloke og kule med-funkiser og med-aktivister! Til dere som roper ut, kjemper, som ikke godtar, ikke aksepterer at noen skal kødde med våre liv, med vår frihet, med vår likestilling!
Det er nettopp dere som gjør at man orker å rope ut mot fordomsfulle og uvitende politikere, mot fordommer og mot diskriminering <3
Les også: Kjempeinstitusjon i Fredrikstad
Bilde: Aaron Burden, Unsplash
Bildebeskrivelse: Vi ser en snøkrystall, som er symbolet for FN-dagen 3. desember