I årets valgkamp har vi sett brukerstyrt personlig assistanse (BPA) bli et mye omtalt tema i media, godt hjulpet av Brennpunkt-dokumentaren Fallet. Det har vært gledelig å se flere debattanter i vår bevegelse på sendeflatene, blant annet Tove Linnea Brandvik på Dagsnytt 18. Valgtider er en god anledning til å vise politikerne hvilke saker vi brenner for, og til å stille dem til veggs på hvorfor de ikke gjør mer der det trengs. Under finner du de ti spørsmålene vi har stilt politikerne i årets valgkamp, og som vi kommer til å fortsette å stille de nyvalgte bystyrerepresentantene i tiden som kommer!
Se også: Intervjuene våre med Oslo-politikerne og debatt-møtet vårt om BPA.
1. Innledningsvis: Hvorfor skal en person med nedsatt funksjonsevne stemme på ditt parti?
2. BPA – Brukerstyrt personlig assistanse er et uvurderlig likestillingsverktøy for personer med assistansebehov. BPA ble rettighetsfestet i 2015, men våre medlemmer melder stadig om at de ikke får nok assistanse til å få hverdagen til å gå opp med utdanning, arbeid, familie og noe sosial aktivitet. De velger hvilken bydel de skal bo i basert på hvor de tror kan få flest assistansetimer, fordi de opplever at ordningen praktiseres svært forskjellig fra bydel til bydel. Ifølge rapporten «Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv» (2010) er BPA både samfunnsøkonomisk lønnsomt, og øker i høy grad funksjonshemmedes livskvalitet[1].
Hva mener ditt parti om mangelen på BPA som våre medlemmer opplever? Hvordan kan de få en ordning som er mer forutsigbar?
3. Ifølge en nasjonal kartlegging fra 2013 var kun 2 av 10 skoler tilgjengelige for alle elever, og vi i NHF arbeider for at retten til nærskolen skal være en realitet. Støtter ditt parti retten til å gå på nærskolen, uansett om barnet har en funksjonsnedsettelse eller ikke?
4. Frafall i vdg – En rapport fra 2013 viser at 64% av barn med funksjonsnedsettelser ikke fullfører videregående i Norge[2], analysene viser også at utdanning er helt avgjørende for senere utsikter på arbeidsmarkedet. Dette høye frafallet er vanlig å knytte til segregering av funksjonshemmede på skolen, og det påfølgende tapet av faglig utbytte og sosialt nettverk. En bok fra 2016 viser at kun 3 av 10 funksjonshemmede videregåendeelever i Norge er i en ordinær klasse i slutten av skolegangen [3], og i det samme studiet hadde 85% av de funksjonshemmede fått uføretrygd før fylte 19 år.
Hva vil partiet ditt gjøre for å fremme fullføring av vdg blant unge med funksjonsnedsettelser?
5. I dag er det slik at ingen av T-baneholdeplassene i Oslo tilfredsstiller Ruters egne krav til «høystandard metrostasjon». En rapport fra 2012 viste at 70% av T-banestasjonene i Oslo og Akershus var utilgjengelige, mens kun 30% nådde kommunens definisjon på tilgjengelig standard[4]. Selv på nybygde Løren stasjon som åpnet i 2016, er det er for stort mellomrom mellom perrong og vogn til at rullestolbrukere kan bruke stasjonen trygt. Samtidig har Oslo bystyre vedtatt at Oslo kommune skal være universelt utformet innen 2025.
6. Kollektivtrafikken er helt vesentlig for at folk skal kunne ta seg fritt rundt i Oslo, og med tanke på at det legges opp til at flere skal bruke kollektivt, sykkel og gange, hvordan vil dere sikre at flere skal kunne bruke kollektivtrafikken i Oslo? Hva har dere gjort i denne perioden for at flere skal kunne bruke kollektivtrafikken? Når vil alle kunne bruke T-banenettet i Oslo?
7. Dere har brukt lang tid på å få på plass et helhetlig program for dette valget, og vi har som veldig mange andre kommet med innspill. Hva står nå i deres program om personer med funksjonsnedsettelser i Oslo?
8. I 2014 vedtok bystyret at Oslo kommune skal være universelt utformet innen 2025, i tråd med regjeringens visjon «Norge universelt utformet 2025». I dag er det tydelig at man ikke når dette målet nasjonalt med tempoet vi har sett de siste 8 årene. Eksempelvis: Kun 2 av 10 boliger i Oslo er tilgjengelige. Tall fra 2015 viste at kun 7% av offentlige bygg i norske kommuner har tilgjengelig inngangsparti, og at bare 62% av bygg som Statsbygg forvalter har tilgjengelig hovedinngang[5].
Hva mener partiet ditt om et tilgjengelig Oslo innen 2025? Hva mener du må gjøres for å nå målet?
9. Oslo kommune er en av landets største arbeidsgivere. I 2015 var kun 46% av funksjonshemmede sysselsatte, mot 74% i befolkningen generelt. I denne gruppen er det altså 87 000 personer som ønsker å være i arbeid, men som ikke får muligheten. Det er gjort mye bra med VTA, og Oslo kommunes rekrutteringsordning for mennesker med funksjonsnedsettelser. Men hva kan dere gjøre for at flere funksjonshemmede får tilgang til arbeidsmarkedet?
10. Vi opplever at det er en økende grad av hatefulle ytringer og mobbing som retter seg mot funksjonshemmede. Vi har flere konkrete eksempler på tillitsvalgte hos oss som er blitt trakasserte og spyttet på i Oslo. 36% av funksjonshemmede har opplevd trakasserende ytringer pga. sin funksjonsnedsettelse, av disse har 11% fått beskjed om at de «ikke har rett til å leve», og 18% har fått høre at de er «ubehagelige å se på»[6]. 65% av synshemmede barn i Norge forteller at de har blitt mobbet i skolen[7]. (De funksjonshemmedes organisasjoner mener at dette høye tallet også gjelder barn med andre former for funksjonsnedsettelser.)
Hva ønsker ditt parti å gjøre for å bekjempe trakassering og mobbing av personer med funksjonsnedsettelser?
Referanser:
[1] http://ro.no/wp-content/uploads/2015/07/econ-rapport_2010_26.pdf
[2] Finnvold, Jon: «Levekår og sosial inkludering hos mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser» (2013), NOVA-Rapport, 12-13.
[3] Christian Wendelborg og Jan Tøssebro: Oppvekst med funksjonshemming – Familie, livsløp og overganger (2016), Gyldendal
[4] «Kartlegging av universell utforming ved metrostasjoner i Oslo og Akershus» (2012), Sweco
[5] Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2015-2019
[6] «Hatytringer. Resultater fra en studie av funksjonshemmedes erfaringer» (2016) Bufdir
[7] «Mobbing av synshemmede barn» Ipsos (2016)
Tekst: Jørgen Foss (NHF Oslo), Bianca Bernhoft Løkkeberg (NHF Oslo)
Bilde: Tore Fjeld
Bildebeskrivelse: Vi ser en person som stemmer i et avlukke i et valglokale